Sunday, December 20, 2009

hvorfor jeg har kastanjenøtter i lommene

I går lekte jeg i snøen med min søster. Vi skulle ake, men snøen var så kram at vi kom ingen vei. Derfor lekte vi snøballkrig i stedet, og med snø i nakken begynte jeg på en snøball som endte opp som en isbjørn. Vi pyntet isbjørnen med kastanjenøtter, og på vei hjem måtte jeg snu meg for å vinke adjø. Den smilte tilbake, og jeg tenkte at klimaforstyrrelser eller ei, min søster og jeg har produsert en isbjørn.

5 comments:

  1. Så koselig ! Hils Maria ! Caro har det bra ? :-)

    ReplyDelete
  2. Det skulle jeg tro, så mye kos hun får! Og så mye snø det er utenfor døren, hun blir ekstatisk straks hun stikker snuten utenfor.

    ReplyDelete
  3. Jøss, går det an å laga isbjørnar i Bergen? Eg kjenner eg nesten blir optimistisk innstilt til klimautviklinga. :-) Ha ei flott jul i vintersnjogen, Engeline!

    ReplyDelete
  4. Høres koselig ut.

    Håper du får gode og fine juledager. :)

    ReplyDelete
  5. Jeg følte meg også ganske optimistisk, særlig fordi den var så søt. Men så har noen sparket den i filler i dag, så jeg er redd vi er like langt når det gjelder klimakrisen. Obama beskyttet den ikke.

    Og ja, det var koselig med snø og søster. God jul til deg også!

    ReplyDelete