lørdag 12. desember 2009

Engeline er søt og sterk og aldeles i rute

Aaah... Den søte smaken av å få noe til, noe du ikke hadde trodd på forhånd at du skulle klare. I dag har jeg brutt ned to barrierer, vist meg i stand til stilige ting, og jeg kjenner stive nakkemuskler og godt brukte armmuskler som et bevis på det.

Når jeg sier søt smak, så mener jeg virkelig søt smak og ikke nødvendigvis billedlig talt. I dag har jeg bakt fem typer julekaker. Det betyr at når jeg snurrer sammen den siste kakedeigen i morgen, og når jeg kjevler ut (den riktignok kjøpte) pepperkakedeigen som står i kjøleskapet, vil jeg ha greid noe jeg aldri har greid før: jeg vil ha bakt syv kakesorter før Luciadagen er over. Dere vet, julebaksten skal egentlig være overstått til Lucia, men jeg har som regel aldri hatt tid eller overskudd til å bake julebakst før godt etter lucia. Ikke for det, julebaksten skal være ferdig innen den trettende, og jeg er slett ikke sikker på at jeg er ferdig - men jeg er i mål med det viktigste. Jeg har bakt syv sorter før Luciadagen. Hva tror dere det betyr for julen? Syv julekakesorter bringer lykke, det vet alle som kjenner til norske juletradisjoner, og for meg er syv sorter en tvingende nødvendighet for at det skal bli jul, det har jeg bestemt meg for. Et menneske må ha sine tradisjoner, og julebakst er en av mine - men jeg har som sagt aldri greid det i henhold til den gamle folketradisjonen. I år er jeg stolt. Veldig stolt. Jeg er julekakebaker deluxe, og jeg ser ikke bort i fra at jeg må bake min egen pepperkakedeig litt senere - for som sagt, jeg er i mål, men slett ikke ferdig av den grunn. Jeg føler meg full av inspirasjon og pågangsmot, hvilket sikkert betyr at jeg kommer til å lande hardt om noen dager, men hvem bryr seg? Jeg er superjulekakebaker deluxe!

Og det er ikke bare fordi jeg har greid å bake så masse julekaker at jeg er kry. Det er også hvilke type julekaker jeg har bakt. Mine venner og lesere, en helt meningsløs opplysning til dere som bare skal fortelle dere hvor kry jeg er over min egen bragd: i dag har jeg pisket marengs med bare hendene.

Til dem som ikke måtte vite det, marengs består av eggehvite og sukker som piskes så stivt at du kan snu bollen på hodet. Deretter stekes marengs i små knopper på et stekebrett på lav varme - maks hundre grader - i lang, lang tid. Da får du gyldne, sprø og litt seige kaker som bokstavelig talt smelter i munnen. I årevis har jeg tenkt at for å piske eggehvite så stivt trenger en enten kokkearmer fra middelalderen eller en miksmaster. I dag har jeg bevist det motsatte. Med fiskebollearmer har jeg pisket en svær porsjon nydelig marengs, og jeg er så kry at jeg har måtte se på mitt eget verk flere ganger i løpet av kvelden. Og tatt en bit. Som sagt, søt smak.

6 kommentarer:

  1. Ah, jeg vil også lage marengs. Får se hva jeg får til i morgen.

    SvarSlett
  2. Sant? Flinke, flinke meg. Og Sunniva, det var overraskende lett! Jeg trodde det skulle være vanskelig uten mixmaster, men nei! Julekakebaking er alltid en lek.

    SvarSlett
  3. Marengs er fint.
    Jeg har bakt pepperkakerx2.
    Først bakte jeg og han fine et hus (som overlevde massakren i pepperkakebyen) og så bakte jeg krokodiller, skilpadder og delfiner i fleng. Me like.

    SvarSlett
  4. Å! Fantastisk! Eg hev ikkje vore i nærleiken å baka enno - mor pla "spara" nokre bakstedagar til alle ungane er komne heim att. So det vert fulla ei råd med det.
    MEN. Eg hev høyrt den gamle dama på andre sida av veggen køyra kjøkenmaskina seint og tidlegt, og ikkje sjeldan hev det lukta godt i gangen. So på ein måte hev eg vore i nærleiken av kakebaking lell..

    Gledeleg Luciadag!

    SvarSlett
  5. Gledelig lucia! Der ser du, Kristin - en er ikke ferdig med baksten før til jul.

    Og Tora - gratulerer. Jeg bøyer meg for min likemann på julebakstfronten - krokodiller, sier du? Jeg ser for meg at det blir likedan her i hybelen, for jeg har oppdaget at jeg egentlig slett ikke har pepperkakeformer, men kaker skal det bli lell.

    SvarSlett