torsdag 27. august 2009

ingen

Det banker på døren. Min hånd på døren. Min lyd.
- Hvem der? lurer hun, der bak.
- Thomas Glahn, svarer jeg før jeg får tenkt meg om.
- Hvem? Truls, er det deg?
- Eh.. ja.
Hun åpner døren. - Hvem er Thomas Glahn?
- Nei, ingen.

2 kommentarer:

  1. Jeg må bare smile. Og jeg kjenner at jeg er litt glad i Thomas Glahn, på en trist måte.

    SvarSlett
  2. Takk som smiler! Jeg oppdaget at jeg også er litt glad i Thomas Glahn, om enn mot min vilje. Det er rart, hva som skapes i hodet ditt når du har forlest deg på veldig romantisk, poetisk Hamsun.

    SvarSlett