Tuesday, June 23, 2009

St. Hans

Dette diktet har jeg postet før, men det passer så bra akkurat nå for tiden at jeg poster et igjen. Akkurat denne samtalen foregikk enda en gang for noen dager siden, og i dag er det årets vakreste dag, akkurat en sånn dag som dette diktet handler om.

Hånd i hånd,

på taket

En katt og en and

med hver sin sure fot i munnen.

Slik er vennskap


Avlys verden,

sa katten.

En så sinnsvak avtale

kan du ikke inngå ved dine fulle fem


Hvorfor ikke?

spurte anden

foran sin fjerde tekopp

Hvorfor ikke følge tråden

helt ut

og deretter skyte verden i pannen?

Det er i hvertfall en sinnsvak plan

med ambisjoner.

4 comments:

  1. Det er dykk tvo - so innmari teki på kornet.
    Eller på taket.
    Med sur fot i munnen!

    :D

    ReplyDelete
  2. Så fin :)
    Sure fötter kan jeg også huske.

    ReplyDelete
  3. Håh, fant deg!

    Jeg vet ikke om du husker meg, men det er i alle fall Eirin fra litteratur på NTNU. Du har ene vampyrboka mi. Du anbefalte meg VirrVarr på kafé for lenge siden, og har gjort meg totalt hekta på å lese og skrive blogg på grunn av det.

    Ble happy da jeg så VirrVarr skrive om en Ellinor på en gammel bloggpost, for da kværna det noen hjul i hodet mitt, og så resonnerte jeg meg fram til at det kunne jo være deg... og det var det gitt, hurra!

    Så jeg tenkte bare jeg skulle si hei, sånn midt i natten, og at jeg gleder meg over å ha enda en blogg å lese.

    Og; et fantastisk fint dikt, som gir meg assosiasjoner til Lewis Carroll. Slettes ingen dum ting det :D

    ReplyDelete