tirsdag 26. mai 2009

den magiske musikken

Det var om vinteren, og i mitt hode er denne vinterkvelden blitt til lillejulaften eller noe i den gaten. Jeg var hjemme med mamma, og jeg må ha vært fem år gammel. Inn døren kommer min far, som på den tiden var lærerskolestudent og gjerne kom hjem sent på ettermiddagene - sent for en femåring, i alle fall. Han hadde med en gave til meg.

Jeg er akkurat gammel nok til å ha opplevd overgangen fra kassetter til cder, og de første musikkfilene jeg noensinne eide, var på kassett. Denne vinterkvelden kom min far hjem med en liten kassett. Han gikk direkte bort til kassettspilleren i stuen vår og plasserte den i apparatet, før han trykket på play. Ut av høytalerne kom en historie, full av musikk og fantasi. Jeg eide mange lydbøker, jeg eide Pippi Langstrømpe og Otto er et Neshorn og Robin Hood, men alle disse var jo bøker jeg hadde lest i tillegg. Drømmen om kaptein Sortebill var en lydhistorie, og den fantes bare på denne kassetten. Jeg lå i stuen og lyttet, omgitt av familie, til Lars Klevstrand og Steinar Ofsdal som fortalte historien om Nøtteliten som hører en magisk melodi i drømme, og som deretter stikker av fra skolen og frøken Eleonore for å reise jorden rundt for å finne Kaptein Sortebill og denne magiske melodien som han drømte om. På veien møter han en trist krokodillemann, en tåpelig og sta elefant med hjemlengsel, en herlig misjonær som begynner å tro på engler, et flygende teppe og en mann som spiller fløyte og later som om han er en stein - men det er bare juks - for han er egentlig Steinar - med det er bare juks det også - for han er egentlig... Han er så mangt, før han kommer frem til hva han er. Nøtteliten treffer den ene etter den andre, og alle sammen har en sang å synge, en melodi å formidle. Sangene veksler mellom å være nyskapende versjoner av klassiske barnesanger (Nøtteliten er selvsagt med) og sanger som er spesiallaget for selve historien, men som viser tydelig slektskap til folkemelodier fra de forskjellige stedene Nøtteliten besøker. Så altfor ofte er barnehistorier fylt av dårlige sanger, med teite sangtekster og falske toner. I Drømmen om Kaptein Sortebill er musikken først og fremst en essensiell del av selve historien, og i likhet med fortellingen selv er den grundig gjennomført.

Og i over femten år har denne kassetten fulgt meg. Jeg setter den fremdeles på for meg selv en gang i blandt, enten fordi jeg vil høre en sang eller fordi jeg vil møte spøkelsene med Nøtteliten enda en gang. Det er nemlig slik det ender, han møter Kaptein Sortebill og alle spøkelsene, og de introduserer ham for den magiske melodien - kjernen i spøkelseslivet. Dette er en historie som har vokst seg på meg, stadig sterkere for hver gang jeg har hørt den.
Og likevel, hele livet har jeg vært den eneste jeg har visst om, som har elsket denne historien. Joda, min mor elsker den også. Men hvor er de andre en-gang-i-tiden-femårige-jentene-og-kanskje-guttene som sovnet til denne historien? Jeg har nynnet sangene og sitert en sta, deprimert elefant, og jeg har ofte tenkt at denne historien burde spres, den burde være kjempekjent - hvorfor er det bare jeg som kjenner den?
I fjor bestemte jeg meg for å spille den for en kjær venn fra det veldige Østlandet, en felles medstudent som liker alt jeg liker og omvendt. Hun! tenkte jeg. Hun vil like denne fortellingen, hun vil like sangene, hun vil like dette. Og fordi jeg kjenner henne, inviterte jeg henne på te og en fortellerkveld. Jeg puttet den gamle kassetten i spilleren, trykket på play og skottet bort på henne. Hvorpå hun blir undrende i ansiktet, drømmende, søkende. -Men. Sier hun. - Men... jeg tror jeg hadde denne! Jeg hadde denne historien når jeg var liten! Men jeg husker ingenting av den.Åh, så deilig!

Og så hørte vi historien ferdig. Og etterpå måtte jeg male et bilde av den magiske musikken, som fremdeles er den fineste sangen av dem alle - i melodi, men aller, aller mest i tekst.Og fordi den ikke finnes på internett, men jeg vil dele sangteksten med dere likevel, får dere den her.


Vi er nissene og tussene i drømmene
vi er troll som bor i fjell og under jord
vi er nøkk og draug og havfruer i strømmene
vi er alt du ikke vet men bare tror
vi er alvene fra Elverhøy
og engler som vil ha det gøy
og spøkelser i kjole og i hvitt
vi er prinsen fra et eventyr
og treogtredve fabeldyr
og alle stemmer i med nebbet sitt

vi er sekkepiperblåsere og spillemenn
som ikke hadde råd til instrument
nå er vi like blide, for vi går igjen
i måkeskrik og mjau og klokkeklang
vi er de som tenkte neste gang
og tidde mens de andre sang
men inni oss var strengespill og fløyt
talenter som har gjemt seg bort
genier som har dødd for fort
er ånder og nå synger alle høyt

vi er barn av den magiske musikken
den musikken som begynner av seg sjøl
velkommen til den magiske musikken
den som holder til i hemmelige høl
en bie som summer, en plan som slår klikk
vindsus og bølgeskulp er magisk musikk
og hvis hjertet ditt banker en nyforelsket dag
er det den magiske musikkens trommeslag

20 kommentarer:

  1. musikk burde til enhver tid være magisk

    SvarSlett
  2. Kanskje musikk til enhver tid faktisk er magisk, bare at vi hører forskjellig magi? Jeg er veldig overtrøtt, og da blir jeg veldig metafysisk abstrakt og svevende, og akkurat i natt liker jeg å tro at musikk virkelig er magisk, og at det mest magiske ved den er at vi ikke hører den samme magien.

    SvarSlett
  3. Akk, det er ikke ofte nostalgi er så tåredryppende godt. Historien er fortsatt herlig, kan jo ha noe med det å gjøre!

    SvarSlett
  4. Det har mye med det å gjøre, tror jeg. Kvalitet! Unger fortjener kvalitet, de fortjener respekt, og det lyser kvalitet av dette. Mmm.

    SvarSlett
  5. hvor kan man få tak i kassett, eller evt cd? Musikken og historien er fin. Liker ørkenvandrer sangen spesielt godt

    SvarSlett
  6. Anonym: jeg så deg ikke før nå, jeg håper du fremdeles får svar.

    Selve historien vet jeg ikke hvor du kan få fatt i, og det er trist, for det er en veldig fin historie.

    Her

    http://musikkonline.no/shop/displayAlbum.asp?id=26997

    finner du i alle fall sangene fra historien, de koster ti kroner pr. sang. Det er gode sanger alle sammen, men den magiske musikken og ungen min er nok mine favoritter. Skjønt, når jeg tenker meg om er de fantastiske nesten alle sammen. Longyearbyen og ørkenvandreren er for eksempel kjempefine, krokodillemannen er både fin og veldig klok, sitte på trapp-vise er supersommerlig og så har du alle de små instrumentale snuttene... Ah, så fint. Heldigvis kan du smuglytte litt på dem først.

    SvarSlett
  7. Kjære alle dere! Det er VELDIG hyggelig å lese dette som dere skriver. Lars og jeg synes jo også at denne historien er sabla morsom. Bakgrunnen for hele greia var jo at vi hadde en familiekonsert med en hel rekke låter som vi syntes var bra i en slik setting. Og så ba vi Terje Nordby (som skrev alle forestillingene til Tramteatret) om å lage en forestilling av det. Fjernsynet (som det het den gangen - altså NRK) kjøpte konseptet, og vi gjorde det først som en serie barne -TV-programmer. Men i prøveprosessen måtte vi spørre Torbjørn Egner om vi fikk lov til å bruke figurene gans (Sortebill - Nøtteliten) i en slik setting. Han var jo kjent for å være svært pedantisk når det gjaldt detaljene i hans forestillinger og alle typer utgivelser. Lars ringte. Vi kjente han jo. Han ba om å få tilsendt manuset, og vi sendte det. Manuset kom tilbake, med velsignelse og til og med noen konstruktive rettelser. Så spilte vi inn hele greia i kjellern hos meg, hvor jeg sitter nå, og Jo Vestly ga ut kassetten, ved siden av alle alle utgivelsene til mamma´n sin, Anne-Cath Vestly. Sangene kom ut på CD, som en av dere nevner, men ikke hele historien. Men - for 3 sekunder siden ble Jo og jeg enige om at jeg kan gi ut det hele på mitt selskap. Jeg har allerede en CD-versjon av dette i hylla, og jeg kunne godt bare sendt dere den, for kr 3,50, men det hadde vært morsomt å kunne gjøre en re-release. Hilsen fra Steinar Ofsdal

    SvarSlett
  8. Så artig å få bakgrunnshistorien! (Og så artig at du er innom... Jeg føler meg beæret.)Jeg kan allerede love at hvis historien dukker opp i et eller annet nytt format, det være seg på nett eller på cd, så kommer jeg løpende til butikken. Samt drive gratis reklamekampanje!

    SvarSlett
  9. Den kassetten hadde jeg også!
    Jeg skjønte aldri hvorfor noen ville gjøre ørkenen enda større..Og jeg trodde veldig lenge at Ankara måtte være hovedstaden i Tyrkia siden den var så stor

    Sølvi

    SvarSlett
  10. Der kommer det frem, det var virkelig flere enn meg som vokste opp med Nøtteliten!

    Jeg har det litt på samme måte som deg: Ørkensangen fikk først mening for meg etter at jeg ble stor. Nå er det en av de beste sangene. Jeg tenker på den ofte når jeg befinner meg i en debatt om klimaendringer. Og jeg *elsker* barnefortellinger som blir bedre etter som en blir eldre!

    SvarSlett
  11. Hehe, veldig sant!
    tror jeg må høre den om igjen snart for det er mye jeg har glemt.
    Men jeg husker at jeg ikke likte slutten.. for spøkelser er jo døde og jeg trodde ikke noe på at de hadde det kjekt!

    SvarSlett
  12. Slutten ER veldig rar, og særlig for barn. Men den blir finere med årene, jeg tror det er en veldig voksen slutt. Og så vender han aldri hjem igjen, det bryter egentlig med det klassiske mønsteret for "fantasyfortellinger for barn" (- du vet, sånt jeg skriver om? ) Det er noe veldig vedmodig over at han må "dø", nærmest, at hans eneste form for frigjøring er å knytte seg til spøkelser. Men hvis du hører på det igjen nå, oppdager du hvor utrolig fint nettopp sangen om den magiske musikken gjør det RIKTIG at han knytter seg til spøkelsene. Det handler ikke så mye om spøkelser, (sånn jeg trodde som liten), det handler om å frigjøre seg og om å ta tilbake ting som hverdagslivet/samfunnet/ normene har tatt fra dem. Det handler om nettopp det de fleste fantasytekster for barn handler om, nemlig en måte å gi barnet makt på. Det er kanskje den eneste delen av fortellingen som passer bedre på voksne enn den gjør for barn - så hør igjen! Fiiiin! (Og så synes jeg virkelig at teksten om den magiske musikken er så utrolig fin.)

    SvarSlett
  13. Gode nyheter til alle Nøttebill-diggere: Jo Vestly har latt meg få utgivelsesrettighetene til Drømmen om Kaptein Sorte Bill, og jeg kommer til å gi den ut på mitt selskap Musikk & mystikk i løpet av vinteren. Hilsen fra Steinar Ofsdal

    SvarSlett
  14. Ååå! Så *gøy*! Det er mulig dette blir en gave til mine litterære nerdevenner, jeg er en ivrig tilhenger av å spre god barnelitteratur/ kultur. Teknologien tar barndommen igjen...

    SvarSlett
  15. Hei! Ble det cd med Drømmen om kaptein Sortebill?? Jeg fant bare cd med musikken.. Det er forøvrig en av mine favoritthistorier fra barndommen! Og kassetten finnes fortsatt godt bevart i heimen:)

    SvarSlett
  16. Nå! Det er kommet på Spotify og wimp, og hvis du går innom http://ofsdal.no/musikk-mystikk-records/ kan du bestille CDen også!

    SvarSlett
  17. Ah, Internett! Fant akkurat denne siden da jeg var på jakt etter noe info om dette rare, fantastiske hørespillet jeg digget som barn men trodde jeg kunne glemme å få høre igjen, inntil nylig. Det var særlig på en gul walkman kassetten fikk kjørt seg, men også i bilen vår.

    De låtene jeg har husket best som voksen er Ungen min (som krokodillen synger når han blir glad igjen) og Sitte på trapp-vers. Utrolig gøy å høre hvilken musikalsk kvalitet det er på disse tingene. Man er jo alltid redd for at barndommens favoritter skal fremstå som middelmådige når man sjekker dem ut som voksen. Er selv musiker i dag og vil faktisk gå så langt som å si at "Drømmen om Kaptein Sortebill" delvis forklarer smaken jeg har i dag. Det finnes noen harmoniske vendinger og valg i arrangementene til Klevstrand / Ofsdal som får meg til å tenke "aha, så det er derfor jeg liker sånne akkorder". Veldig spesielt å innse dette.

    Håper barn fortsatt får fine ting å høre på!

    SvarSlett
  18. Her ligger opptakene til NRK:
    https://tv.nrk.no/serie/droemmen-om-kaptein-sorte-bill/FBUA01002190/sesong-1/episode-1#t=14m56s

    SvarSlett
  19. Takk, det visste jeg ikke at lå ute! Aldri hadde jeg trodd at mimringen min om en favoritthistorie skulle bli møteplass for så mange erfaringer.
    "Ungen min" er nydelig, synes jeg. Og sitte-på-trapp-vers synger jeg for meg selv hver vår! Det er nesten så jeg kan lukte støvete asfalt og vårsol når jeg hører den.

    SvarSlett
  20. Jeg hørte denne kasetten på biltur med en venninne og hennes sønn en gang på slutten av 1990-tallet, jeg ble helt frelst, har lett og lett på internett i mange år men lette etter feil artist og feil tittel, men så hadde det seg sånn at ei annen venninne hadde vært på fløytemaker kurs hos Steinar Ofsdal, og så skulle jeg bare finne noen av hans låter, og plutselig etter over 20 år med leting fant jeg hele albumet på Spotify! Takk for til alle og Steinar som fikk gitt ut denne slik at vi som oppdaga denne skatten litt seint til å få tak i kasetten nå kan kose meg med denne flotte magiske musikken

    SvarSlett