Wednesday, March 21, 2007

bokprat

Dere burde ikke tagge meg, det blir så altfor langt. Men takk Ida, for jeg hadde det morsomt mens jeg skrev og tenkte!

1. Hvor mange bøker eier du?

Jeg prøvde en gang å telle antall bøker i barndomshjemmet, men når jeg hadde kommet til over trehundre i stuen, og jeg bare var ferdig med den første bokhyllen - og jeg kom til å tenke på at liknende bokhyller fantes i hvert eneste rom i huset, med dens fire etasjer - og den øverste, dvs. loftet, hadde ikke hyller i det hele tatt, men kasser med bøker som vi ikke hadde plass til her - ja, dere skjønner tegningen. Jeg ga opp og konkluderte med mange.
På min kjære hybel vil jeg tippe at jeg har litt over hundre, og det er stort sett de kjæreste bøkene samt studiebøker ala Shakespear, Dante og Brecht.

2. Hvilken bok var den siste du kjøpte?

All den tid det nylig har vært mammutsalg, og det er en kjent sak at mammutsalg får leseglade mennesker til å gå ut av lommebokens gode skinn, var den siste boken jeg kjøpte et spontankjøp på en av de sentrale bokhandlerne. Jeg kjøpte en vidunderlig vakker utgave av "Shadow of The Wind", i en imitert gammel innbinding og med gamle fotografier som illustrasjoner. Det beste av alt er at når jeg satt den i bokhyllen min, ved siden av mine store stoltheter førsteutgavene av Charles Dickens David Copperfield bind 1 og 2, så den fremdeles gammel ut - det er altså en faktisk god imitasjon.

3. Hvilken bok var den siste du leste?
Det var det, da. I går leste jeg Ibsens "gjengangere", ferdig den første Harry Potterboken (på engelsk, selvsagt) og bladde i Flauberts "Madame Bovary", som jeg leste ut dagen før. Rent bokstavelig er vel Harry Potter and The Philosopher's Stone den siste, men det er vel likevel mer riktig å si "Madame Bovary" eller "gjengangere", ettersom Rowlings litteratur er mest for den enkle underholdningen, en forberedelse til 21 juli.
4. Nevn fem bøker som har betydd mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.

Hm. Dette er dømt til å bli et langt svar, for jeg må forklare hvorfor jeg velger disse bøkene - det er tross alt dypt personlig.
La oss begynne med Brødrene Løvehjerte, fordi det er min absolutt favoritt og fordi jeg ikke har lest den tre ganger, men snarere tre ganger tre - og kanskje mer også. Aldri har noen beskrevet kampen for friheten så sårt, filos og agape så varmende eller sommerstemningene så levende som Astrid Lindgren gjør her.
Videre... Abby, min elskede av Hadley Irwin. Dette er en ungdomsroman som tar opp temaet incest, den er på ingen måte usedvanlig god, men slutten(e) er usedvanlig vakre. De tre siste kapitlene er hver for seg en avslutning, og hver eneste etterlater deg med en følelse av mestring, varme og av at de vonde knutene gjennom fortellingen løser seg opp. Som tittelen avslører, dette er mer en kjærlighetserklæring til Abby enn et hatefullt oppgjør med faren.
Sense And Sensibility av Jane Austen. Denne damen er min helt blant alle attenhundretalls pionèrkvinner, og denne romanen er min favoritt. Her finner du alt det som kjennetegner denne noe krasse damens penn, både den dulgte samfunnskritikken, den gnistrende og fantastiske heltinnen, det varme vennskapet, satiren over tåpelige mennesker og en deilig kjærlighetsfortelling. Dessuten, min beundring for Elinor er grenseløs, og min fryd når hun til slutt, etter at hun har vist all mulig stoisk ro, etter at hun har tatt vare på sin søster og trengt tilbake sin egen sorg, etter at hun har hjulpet sin elskede økonomisk og tror alt håp for egen lykke er ute - når hun endelig opplever et ønsket frieri og hun knekker sammen - denne scenen elsker jeg.
Den Uendelige Historie av Michael Ende. Denne romanen blir bedre for hver gang jeg leser den, jeg blir først målløs og deretter ustoppelig ved selve idèen, ved skrivemåten, ved fantasien denne mannen legger for dagen, dette er en av de beste bøkene som noensinne er skrevet. Ingen tvil.

Den siste boken... Og nå blir det vanskelig. Det er umennesklig å skulle korte inn til bare fem bøker noe som har formet hele mitt liv. For hvilken bok skal en så velge? Skal en nevne Tove Jansson, som våget å skrive noen av historiens beste voksenbøker i barnebokform? Skal en nevne Charles Dickens, som uten tvil er attenhundretallets beste forteller? Hva med Roald Dahl og hans fantastiske litteratur, som innehar både klasseperspektiv, fantasi og underfundige ord? Og hva da med Tolkiens verden?Skal en forlate romansjangeren og nevne Ibsens dramaer, Inger Hagerups diktning eller Tor Ulvens småtekster? Hva skal en velge?
Jeg fortsetter i barneboksjangeren, og velger Harry Potter, hele serien. Joanne Kathleen Rowling må være 1900tallets beste forteller. Historien om kampen mellom godt og ondt er nyansert og viser, i hvertfall etter hvert, maktstrukturer i samfunnet, fortellerteknikken overraskende og sammenflettet og den verdenen hun har skapt står i stil med samtlige fantasyfortellere jeg har nevnt. Det er bare en ting som skiller disse bøkene fra de over nevnte, den ene tingen som gjør at disse bøkene er meg nærmere hjertet: Jeg fikk være med på utviklingen. Harry Potter tilhører min generasjon. Jeg leste den første boken da den kom ut, og jeg frydet meg over at det var kommet en ny bok til sjangeren. Jeg leste toeren, svært skeptisk, og deretter svært lettet over at hun greide å skape en god oppfølger. Og da den tredje kom, den jeg regner som den beste av de alle - da visste jeg at denne serien ble en milepæl, både i verdens og i min litteraturhistorie.

No comments:

Post a Comment